|
a.
|
Note: mac Earca cum gente Dal Riada partem Britaniae tenuit, et ibi mortuus est." AT 17: 124; similarly in CS 35]. He is mentioned in the Armagh Memoranda (in the Book of Armagh, ca. 807) ["xii (maicc) Eirc, Fergus Mor mac Nise" Bannerman (1974), 120] and in the Tripartite Life of St. Patrick, which calls him both mac Eirc and mac Nisse [ibid., 121]. He occupies a prominent place in Senchus Fer nAlban (a tenth century revision of a seventh century original), which names his son Domangart, and gives descendants for several generations. He was grandfather of Comgall and Gabr�n, the ancestors of the septs of Cen�l Comgaill and Cen�l nGabr�in, the latter the most notable sept of the royal dynasty of D�l Riata. The other two main septs of the D�l Riata were Cen�l Loairn and Cen�l n�engusa, named after ancestors Loarn and �engus, who were later said to be brothers of Fergus [Senchus Fer nAlban]. The Duan Albanach states that Loarn was the first king of D�l Riata (for 10 years), followed by Fergus (27 years) and his son Domangart (5 years) [Duan Albanach, 131], while the synchronisms state that the first three kings were Fergus M�r mac Eircc, �engus M�r mac Eircc, and Domangart mac Fergusa [Thurneysen (1933), 86; Boyle (1971), 173]. The Latin Lists make Domangart (5 years) the son and successor of Fergus (3 years), without including any reigns for either Loarn or �engus [see, e.g., KKES 264, 270, 281]. The alleged reigns of Loarn and �engus look like later additions, and they probably do not belong on the list. Since there was a strong tendency for Irish king lists to begin with the first Christian king, it may well be the case that there was a tradition that Fergus was the first Christian king of the D�l Riata, something also suggested by his appearance in the Tripartite Life. Another possibility is that Fergus was the first member of the dynasty to rule from Scotland rather than Ireland [Bannerman (1974), 124]. However, even though there were probably kings of the D�l Riata prior to Fergus, the evidence does not justify giving that title to any of the individuals who appear in the genealogy of Fergus.
One interesting feature is that Fergus is known in some sources by another name, Mac Nisse, a name which is also applied to his son Domangart [see his page]. Thus, in Senchus Fer nAlban, we have the statement that Fergus M�r was another name for Mac Nisse M�r ["Fergus M�r mac Eirc ainm aile do Mac Nisse M�r unum filium habuit .i. Domangart." (Fergus M�r, son of Ercc, another name for Mac Nisse M�r, had one son, i.e., Domangart) Senchus 41, 47], although they had been apparently distinct sons of Ercc in the previous paragraph [see the Commentary section below]. Nisse is apparently the genitive of Ness, a woman's name [Bannerman (1974), 50]. Since Fergus and his son Domangart were obviously not sons of the same woman, the suggestion of Bannerman that Ness was an ancestor deity, and that Mac Nisse should be corrected to Moccu Nisse, meaning (very roughly) of the tribe of Ness, is an attractive explanation for this epithet of Fergus and his son [ibid., 50-1].
Fergus I av Dalriada eller skotsk g�lisk Fergus M�r mac Eirc var en legendarisk konge av Dalriada. Fergus M�r (= Fergus den store), d�d ca. 501, var den f�rste konge av Dalriada i dagens Skottland, fra ca. 500 til sin d�d. Han var s�nn av Erc.
Fergus M�r h�rte antagelig til den gruppe fra de irske D�l Riata som emigrerte til Skottland helt p� slutten av 5. �rhundre. Det er mulig at han kom fra en eldre kongeslekt. Han ble etterfulgt av sin s�nn Domangart.
Om han er en reell historisk skikkelse er omdiskutert, men han har posthum betydning som grunnleggeren av Skottland eller som �Skottlands far� i de nasjonale skotske myteforestillingene i middelalderen og i renessansen. Skotske konger fra Cin�ed mac Ailp�n (Kenneth I av Skottland) og fram til n�v�rende tid krever en avstamming fra Fergus M�r. Selv om Dalriada bare dekket en del av Skottland, var det dette riket som ga det samlede Skottland dets f�rste konge, Cin�ed mac Ailp�n, som var arveprins til Dalriada.
Fergus M�r i de tidligste kilder [rediger]
De historiske opptegnelsene i Tigernach-annalene for �ret 501 sl�r fast: Feargus Mor mac Earca cum gente Dal Riada partem Britaniae tenuit, et ibi mortuus est, hvilket betyr �Fergus M�r mac Eirc, med folket i Dalriada, holdt deler av Britannia, og han d�de der.� Imidlertid er formene Fergus, Erc og D�l Riata senere betegnelser, skrevet ned lenge etter 500-tallet. Opptegnelsen i annalene har v�rt grunnlag for teorier om invasjoner av Argyll fra Irland, men disse er ikke lenger antatt � v�re gyldige. [1]
Fergus er funnet i en kongeliste for Dalriada og senere ogs� for Skottland hvor Senchus Fer n-Alban og Duan Albanach kan bli tatt som eksempler. Senchus uttaler at Fergus M�r ogs� var kjent som �Mac Nisse M�r�. Disse kildene daterer antagelig tilbake til henholdsvis 900-tallet og 1000-tallet, mellom 30 og 40 generasjoner etter at Fergus skal ha levd.
Senchus og Duan navngir Fergus� far som Erc, s�nn av Eochaid Muinremuir. En middelirsk slektsliste for kongene av Alba gir en utvidet slektsliste for Fergus: [Fergus] m. h-Eircc m. Echdach Muinremuir m. �engusa Fir m. Feideilmid m. �engusa m. Feideilmid m. Cormaicc, og en videre f�rtiseks generasjoner her utelatt.[2]
Disse kilder, selv om de gir bevis p� Fergus M�rs betydning i middelalderen er likevel ikke bevis p� hans reelle historiske eksistens. Selv om kun �n konge fra 500-tallet i Skottland er kjent fra samtidige bevis, Ceretic av Alt Clut, og selv denne identifikasjonen hviler p� en senere margkommentar i Sankt Patrick av Irlands Brev til Coroticus. De f�rste konger av Dalriada som betegnes som rimelig sannsynlige er Fergus� s�nnes�nner Gabr�n mac Domangairt og Comgall, og kanskje hans senere etterkommer �ed�n mac Gabr�in.
Fergus M�r i senere kilder [rediger]
Andrew av Wyntouns Orygynale Cronykil om Skottland fra tidlig p� 1400-tallet sier at Fergus var den f�rste skotten som hersket i Skottland, og at Cin�ed mac Ailp�n (Kenneth I av Skottland) var en etterkommer av ham. I tillegg skriver han at Fergus brakte Scone-steinen, den s�kalte Skjebnesteinen, med seg fra Irland, og at han ble etterfulgt av en s�nn ved navn D�ngal. En liste av konger f�lger som er fragmentert og delvis �delagt, men som b�rer en viss sammenheng med de som er funnet i tidligere kilder. [3] Andrew av Wyntouns opptegnelse legger lite til de tidligere skriftene, men p� slutten av 1500-tallet legger George Buchanan i hans Rerum Scoticarum Historia sv�rt mye, og f�lger generelt John av Fordun. I denne versjonen er skottene blitt utvist fra Skottland da romerne under en Maximus erobrer hele Britannia. Hans far Eugenius hadde blitt drept av romerne, og Fergus - Fergusius II i henhold til Buchanan � ble oppdratt i Norden. Han kjempet senere med frankerne f�r han til slutt kommer tilbake til Skottland og gjenerobrer de skotske omr�dene. Han ble s� drept i et slag mot Durstus, konge av pikterne, og ble etterfulgt av sin s�nn Eugenius. [4]
Buchanans konge, Jakob VI av Skottland og I av England, delte dennes syn p� hans slekts opprinnelse, og beskrev seg selv i et av mange vers skrevet til hans hustru Anne av Danmark som den �happie Monarch sprung of Ferguse race�, som kan oversettes til �den lykkelige monark som har sprunget ut av Fergus� rase�. Kong Jakob var ikke den siste konge som delte dette synet. Det store galleriet i palasset Holyroodhouse i Edinburgh var dekorert med �ttini av Jacob de Wets portretter av skotske monarker, fra Fergus til Karl II av England og Skottland, skapt p� ordre av Jakobs s�nnes�nn.
Note: Although there is no good reason to doubt that Fergus existed, he is more a figure of legend than of history. He is said to have taken part of Britain along with the people of D�l Riata ["Feargus Mor
|
